Citatepedia^®.com

I was voted Biggest Ham and Likeliest to Become a Celebrity.

quote by Kristen Johnston
Added by Lucian Velea
Comment! | Vote! | Copy!

Juleaftenen (Christmas Eve )

Hvo minnes ikke
et vær, han tror, ei himlen mer kan skikke?
et vær som om hver sjel, fra Kains til den,
Gud sist fordømte,
den jord forbannet, fra helvete rømte,
som fristet dem å svike himmelen?....
Et vær, hvis stemmes
forferdelser ei mere kan forglemmes?
Thi alle tenkte: det må være sendt
for min skyld ene;
orkanens tordner meg kun meg de mene;
min synd er blitt åndene bekjent...
Et vær, hvis styrke
kan lære prest og troende å dyrke
demoner i det element, hvis brak
den gamle høre
fra barnsben kan i sitt bemoste øre
et skyens jordskjelv, luftens dommedag?
Et vær, som rystet
den sterkes hjerte i dets skjul i brystet,
et himmelvær, hvori sitt eget navn
han påropt hørte
av ånder, stormene forbi ham førte,
mens hver en tretopp hylte som en ravn? Men ravnen gjemte
seg selv i klippen, ulven sulten temte,
og reven våget seg ikke ut.
I huset sluktes
hvert lys, og lenkehunden inneluktes....
I slikt vær, da får du bønner, Gud!

I slikt vær - det var en juleaften -
da natt det ble før dagens mål var fullt,
befant en gammel jøde, nær forkommen,
seg midt i Sverigs ørken, Tivedskogen.
Han ventedes til bygden denne side
fra bygdene på hin, for julens skyld,
av pikene med lengsel, thi i skreppen
lå spenner, bånd og alt hva de behøvde
for morgendagen, annen dag og nyttår.
Det gjorde lengselen spent, men ikke bange;
thi ennu hadde "Gamle-Jakob" aldri
dem sviktet noen jul: Han kom så visst
som juleaftenen selv.
"Tyss! var det atter stormen,
som hylte gjennom grenene? Det skrek.
Nu skriker det igjen." Og Gamle-Jakob
fluks stanser lyttende for annen gang.
Nu tier det. Thi stormen øker på,
som fossen drønner over den, der drukner.
Han vandrer atter. "Tyss! igjen en lyd!"

[...] Read more

poem by Henrik Wergeland
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Manden fra Paradiis

Der var engang en Enke -
Dog nei! jeg maa mig først betænke;
Hun havde været det, men var nu gift paany,
Med Een fra Thy;
(Det maae vi ikke glemme).

— En Aftenstund, da Manden ei var hjemme,
Sad hun med Haanden under Kind,
Selv Theemaskinen var en Smule sovet ind,
(Den ellers sang en Tone, reen og klar,
Og førte tidt ved Bordet den bedste Passiar).
Fra Jordens Taageland,
Fløi Tankerne til hendes første Mand;
Hun kunde ei den søde Sjæl forglemme,
Og ak! den anden var jo ikke hjemme,
— „Du har det godt!" udbrød hun, „fri for Nød
Du sidder i det abrahamske Skjød,
Og seer til os, der i den snevre Stue
Maa plages slemt af Hoste og af Snue!"

Hun taug og faldt igjen i Tanker,
Da hører hun, hvor det paa Døren banker;
Hun skotter hen til Krogen;
„Uh! er der Nogen?"
(Thi hun var bange for — ja det var hele Tingen -
At see en Aand i den, der havde før slet ingen).
Nu banker det igjen, og saa gaaer Døren op — -
Men det er ingen Aand, nei Een med Kjød og Krop!
Det er en Haandværkssvend, der nu har sprængt sit Buur,
Og gaaer fra By til By og seer paa Guds Natur;
Han gjør Visitter kun, for ei at smægte,
Sligt kalder man: at fægte.

Han var, det saae hun nok, en sælle Een,
Der gik i dette Liv paa sine egne Been;
Og som han sagde det, der noget laae i Tonen,
Der rørte Konen.
Hun spurgte ham, hvorfra han kom, hvorhen han gik;
Og Svaret, som hun fik,
Det var: han drog paa Bursche-Viis,
Nu gjennem Tydskland til Paris. -
Da blev hun i sit Hjerte glad,
Hun dækked' op med Øl og Mad,
Og sagde: „Sæt sig dog, og spiis!
Hvad, reiser han til Paradiis?
O, Herre Gud! i dette Land
Der har jeg jo min første Mand;
Hils ham fra mig og fra vor Datter,
Og hils ham ogsaa lidt fra Fatter!"

[...] Read more

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Skildvagten

Aft'nen er taaget — døsigt Lygterne brænde;
Kun paa sin Støi og sin Larm kan man kjende
Det store Paris.
Den brogede, larmende Vrimmel, paa Bølgernes Viis,
Fremtrænger sig vildt gjennem Stræde og Gade.
Hist staaer et Palads med pragtfuld Façade,
Men kun svagt, gjennem Taagen, dæmrer den straalende Krands
Af Lampernes flammende Glands.
Hvem er vel Eier af hiin Pragt, man seer?
„Un cavalier," man veed ei meer.
Ved Porten staaer en Graaskjæg i Gevær,
Han tjente engang i den store Keisers Hær, -
Forresten man om ham veed meget mindre;
Men saae man i den gamle Krigers Indre,
Da for vort Blik,
En svunden Verden, stor og klar opgik.
„Hvor underligt forandres Alt med Tiden!"
— Saa drømmer han. — „Her stod jeg just! dog, det er længe siden.
Mit Bryst var fuldt af store Ungdoms Drømme;
Da bruste Blodet — ja, i vilde Strømme
Flød Frankrigs Blod,
Men Friheds-Træet grønt og herligt stod,
Og jeg var hærdet; nu jeg gammel er og blød.

Toulon var Fjendens. Seier eller Død
Vi med vor yngste Officeer da svore,
Thi han — han var Napoleon den Store.
— Med ham gik Frankrigs yngste Helte-Flokke
Hen over Alpelandets Kjæmpeblokke,
Bestandigt opad, opad i den skarpe Vind,
Som vilde vi i Himlen ind!
Han gik foran, vi fulgte Mand for Mand,
Hvor før kun Mulen steeg paa Fjeldets Rand,
Og gjennem Iis og Snee og skarpe Vinde,
Vi vidste Fjenden, og vor Seir at finde;
Der midt imellem Kamp og Dødens Flamme,
Han stod den Samme,
Skjøndt Kugler fløi om ham i Dagens Dyst.
„Om han blev dræbt!" — det gjøs i hvert et Bryst,
Thi Gud og han vor Tanke var i Leiren,
Og begge gav os Seiren.
Hvor jublede jeg høit med Folke-Vrimlen,
Da Keiser-Navnet tonede mod Himlen;
— Smaae-Fuglene paa Fjeldets Tind,
Saae stolt til Konge-Ørnen ind;
Da stormede vi gjennem Busk og Hække,
Og Konger kaared' han, hvis Kraft de vilde knække.
Selv Havets Slange, skjøndt den bister lo,
Dog frygtet Konge-Ørnens stærke Klo;
En evig Troskab, Venskab høit de svore,

[...] Read more

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Vi en Sang maae Holger skiænke

Vi en Sang maae Holger skiænke,
Siger man, og standser da:
Om saa ung en Mand da tænke,
Hvor skal vi faae Stoffet fra?
Der er nok, syng bare til:
Visen selv sig digte vil.

Har I hørt ham føre Ordet,
Seet ham læse sin Latin,
Skuet ham ved Frokostbordet,
Seet ham drikke Thee og Vin,
Og I frygte at ei han
Stof til Visen give kan?

Har I seet vor Holger Stampe
Nøgen paa den sorte Hest,
Ved det Syn man kan faa Krampe,
Hiertet giver det sin Rest!
Hvor man ham betragte vil,
Hvilket deiligt Muskelspil!

Saae I ham paa Jagt derovre,
Der paa Feddet, naar han sang:
„Frage nicht, warum ich traure,"
Og han gik sin egen Gang.
Fuglen selv med Vinger paa
Neie sig for Holger maae.

Saae I ham i Dandsen trine,
Giøre Flicflac, høie Spring?
Hver en Dame, Død og Pine!
Gik da Hiertet ud og ind.
„Han vil blive," lød i Chor,
„God naar først han bliver stor."

Har I seet Personen svømme,
Har I seet ham staae paa Tørt?
Det er nok, vi kan berømme,
Søde Holger, vi er rørt!
Gid du snart bag Rosens Tiørn
Staae med Viv og Maaske-Børn!

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

The Biggest Ball Of Twine In Minnesota

Well, I had two weeks of vacation time coming
After working all year down at big roys eating and plumbing
So one night when my family the I were gathered round the dinner table
I said, kids, if you could go anywhere in this great big world, now
Whered you like to go ta
They said, dad, we wanna see the biggest ball of twine in minnesota
They picked the biggest ball of twine in minnesota
So the very next day we loaded up the car
With potato skins and pickled weiners,
Crossword puzzles, spider-man comics, and mamas home made rhubarb pie
Pulled out of the driveway and the neighbors, they all waved good-bye
And so began our three day journey
We picked up a guy holding a sign that said twine ball or bust
He smelled real bad and he said his name was bernie
I put in a slim whitman tape, my wife put on a brand new hair net
Kids were in the back seat jumping up and down,
Yelling are we there yet?
And all of us were joined together in one common thought
As we rolled down the long and winding interstate in our 53 desoto
Were gonna see the biggest ball of twine in minnesota
Were headin for the biggest ball of twine in minnesota
Oh, we couldnt wait to get there
So we drove straight through for three whole days and nights
Of course, we stopped for more pickled weiners now and then
The scenery was just so pretty, boy I wish the kids couldve seen it
But you cant see out of the side of the car
Because the windows are completely covered
With the decals of all the place where weve already been
Theres elvis-o-rama, the tupperware museum,
The boll weevil monument, and cranberry world,
The shuffleboard hall of fame, poodle dog rock,
And the mecca of albino squirrels
Weve been to ghost towns, theme parks, wax museums,
And a place where you can drive through the middle of a tree
Weve seen alligator farms and tarantula ranches,
But theres still one thing we gotta see
Well, we crossed the state line about 6:39
And we saw a sign that said twine ball exit - 50 miles
Oh, the kids were so happy the started singing
99 bottles of beer on the wall for the 27th time that day
So, we pulled off the road at the last chance gas station
Got a few more pickled weiners and a diet chocolate soda
On our way to see the biggest ball of twine in minnesota
Were gonna see the biggest ball of tiwne in minnesota
Finally, at 7:37 early wednesday evening as the sun was setting
In the minnesota sky
Out in the distance, on the horizon, it appeared to me like a vision
Before my unbelieving eye
I parked the car and walked with awe-filled reverence towards that
Glorius huge majestic sphere

[...] Read more

song performed by Weird Al Yankovic
Added by Lucian Velea
Comment! | Vote! | Copy!

Marts

'Livets Frihed, Jordens Baand,
Kamp imellem Form og Aand.'

*
Mægtigt Vaarens Pulse banke,
Dog er det saa kold en Tid;
See, imellem Form og Tanke
Viser sig den store Strid;
Aaret giver i det Mindre,
Hvad i Secler Verden gav,
Hvad du seer, hvor Stjerner tindre,
Og i Oldtids sjunkne Grav,
Livets Frihed, Jordens Baand,
Kamp imellem Form og Aand.
*
Jorden.
Ton høit i Tidens Kamp mit stolte Qvad!
En Verden være mig mit Nodeblad,
Urbjergene, som dybt grundfæsted' staae,
De er' de sorte Streger, sat' derpaa,

Og hver Forstening, hvert et Lag deri,
Er Noden til den stolte Melodie.
Hvert Mammuthsdyr, hver Blomst i Stenen bundet
Os synger om et Liv, som er forsvundet,
Om Tidens Stræben, Tidens snevre Baand,
Om Kampen mellem Formerne og Aand.

Hvo sprængte Himlen med sit Stjernetal,
Den vidtudstrakte Ymers Pandeskal,
Den høie Himmelhvælving i sin Skranke -
Hvo, uden Aanden med sin Flamme-Tanke?
Copernikus gav Jorden Liv og Gang,
Stolt alle Sphærerne i Rummet sang,
De gamle Former bort som Avner fløi,
Og Verden blev saa navnløs stor og høi.

Den vilde Søgang bryder stolt hver Skranke,
Og Klippen brister, som den skjøre Planke,
Sø bliver Land og Landet atter Sø,
Men dobbelt skjøn sig reiser Ø ved Ø,
Det indre Liv sig lader ei betvinge.
See! Skovene fra Jordens Muld fremspringe,
Fixstjernens Skjær naaer ned til Jordens Bugt,
Skjøndt Secler svinde i dens snare Flugt,
Men Rummet ei kan Kraftens Straale dæmpe,
Forgjæves Titans Børn mod Himlen kjæmpe.
Brænd Byer af, riv ned med Tiger-Kloe,
Strøe Salt i Gruset, at ei Græs skal groe! -
Dog reiser Aanden atter Steen ved Steen,

[...] Read more

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Spam

Spam in the place where I live (ham and pork)
Think about nutrition, wonder whats inside it now (oh boy)
Spam in my luchbox at work (its the best)
Really makes a darn good sandwhich any way you slice it at all
If youre running low, go to the store
Carry some money to help you buy more
The tab is there to open the can
The can is there to hold in the spam
Oh, spam on the table at home (ham and pork)
Think about selection, are there different flavors now (lets eat)
Spam in my office at work (its the best)
Think about the stuff its made from, wonder if its mystery of meat
If you need a spoon, keep one around
Carry a thermose to help wash it down
Now, if theres some left, dont just throw it out
Use it for spackle or bathroom grout, now
Spam in my pantry at home (have some more)
Think of expiration, better read the lable (oh boy)
Spam breakfast, dinner, or lunch (its the best)
Think about how its been precooked, wonder if Ill just eat it cold
Now, once you start in, you cant put it down
Dont leave it sitting or itll turn brown
The key is going to open the tin
The tin is there to keep the spam in
Oh, spam (spam)
Ham and pork
Think about nutrition, wonder whats inside it now (oh boy)
Spam (spam)
Its the best
Really makes a darn good sandwhich any way you slice it
Spam in the place where I live (have some more)
Think about addiction, wonder if Im a junkie now (lets eat)
Spam in the place where I work (youre obsessed)
Think about the way its processed, wonder if its some kind of meat
Spam in the back of my car (ham and pork)
Spam any place that you are (ham and pork)
The tab is there to open the can (spam any place that you are) (ham and pork)
The can is there to hold in the spam (spam any place that you are) (ham and pork)

song performed by Weird Al Yankovic
Added by Lucian Velea
Comment! | Vote! | Copy!

Fru Bournonville

Hvem Gud har kjær gav han Geniets Flamme,
I tusind Farver kvæger det vort Syn,
Men ham, som fik det, bittre Smerter ramme,
Han halvfortæres af sit Guddoms Lyn;
Tidt gaaer han ene — lyser, som en Kjerte,
Og lysende fortæres han som den,
Men elsker Gud ham, vil et trofast Hjerte
Sig slutte til ham, kalde ham sin Ven.
En Skytsaand følger ham, en ædel Qvinde,
Hun styrker ham paa Stridens tunge Dag,
Hans Sorg hun lukker i sit Hjerte inde,
Og mere kraftigt er hans Vingeslag.
Du er en saadan Skytsaand god og stærk,
Hans Navn, hans Lykke, blev dit Hjertes Værk.

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Januar

'- Nyfødt Aaret er vorden!
Stolt, med den flagrende Lok, i Storm og i Blæst,
Paa sin vingede Hest
Jager Tiden hen over Jorden - !'
*
Vandringsmanden.
Et Hjem for Samojed og Pescheræ
Viser den frosne Jord med sin Snee;
Men her, som i et Feeland at see,
Staaer det riimfrosne Træ
Og løfter mod Solen sin glimrende Green
Mod en Luft, som Italiens, sortblaa, men reen.
Det er deiligt at see,
Hvor over den hvide Snee
Den sorte Rovfugl svæver,
Og Hytterne hist, hvor Røgen sig hæver,
Hvor Pigen strøer Korn af sin lille Kurv
For den qviddrende Spurv.
- Ja, nyfødt Aaret er vorden!
Stolt med den flagrende Lok, i Storm og i Blæst,
Paa sin vingede Hest
Jager Tiden hen over Jorden,
Trykker med faderlig Arm
Sine Børn, de kommende Aar, til sin Barm.
Er Maanen i Næ tolv Gange vorden,
Svæver et Barn fra hans Bryst til Jorden,
Hvorfra den ventende Broder vil stige
Igjen til sit evige Rige.
Thi Himmelens mægtige Blaa er det Hav,
Hvor Aaret forsvinder,
Hvorfra det nye oprinder
For vor Jord, denne altid blomstrende Grav.
Tiden
(paa sin vingede Hest).
Min Jord, Du er saa skjøn at see
I Sommer-Grønt, i Vinter-Snee!
Din Kamp, Din Færdsel, Død og Liv,
Alt peger til et Guddoms-Bliv!

Du Hvilepunkt for Tanken gav;
Først saae jeg kun et Taage-Hav,
Det maatte snart for Lyset døe,
Og Du fremstod, men alt var Sø!
Da voxte frem den første Ø,
Med Skov og Frugt og Blomster smaae,
Og Mennesket sin Skaber saae.

Hvert Aar et Barn jeg sendte ned,
Og gjennem Had og Kjærlighed
Det atter sig til Himlen svang,

[...] Read more

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

My Father

was a truly amazing man
he pretended to be
rich
even though we lived on beans and mush and weenies
when we sat down to eat, he said,
"not everybody can eat like this."

and because he wanted to be rich or because he actually
thought he was rich
he always voted Republican
and he voted for Hoover against Roosevelt
and he lost
and then he voted for Alf Landon against Roosevelt
and he lost again
saying, "I don't know what this world is coming to,
now we've got that god damned Red in there again
and the Russians will be in our backyard next!"

I think it was my father who made me decide to
become a bum.
I decided that if a man like that wants to be rich
then I want to be poor.

and I became a bum.
I lived on nickles and dimes and in cheap rooms and
on park benches.
I thought maybe the bums knew something.

but I found out that most of the bums wanted to be
rich too.
they had just failed at that.

so caught between my father and the bums
I had no place to go
and I went there fast and slow.
never voted Republican
never voted.

buried him
like an oddity of the earth
like a hundred thousand oddities
like millions of other oddities,
wasted.

poem by Charles Bukowski
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Green Eggs & Ham

I do not like green eggs and ham
I do not like them
Sam, I am
I do not like them here or there
I do not like them anywhere
I do not like them in a boat
I would not, could not, with a goat
I will not eat them in the rain
I do not like them on a train
I do not like them in a box
I will not eat them with a fox
I do not like them in a house
I would not, could not, with a mouse
I do not like green eggs and ham
I do not like them
Sam, I am
Green eggs and ham
Green eggs and ham
Dont like green eggs and ham

song performed by Weird Al Yankovic
Added by Lucian Velea
Comment! | Vote! | Copy!

Your Biggest Mistake

What do you think inside your head
I want to know
Do you think this
Could end up breaking you
You life is a time bomb
Set to explode
You talk out your ass
And everyone knows
For once you should listen
Or care what i think
Or I'll be gone before you can blink
Everyones told you
Over and over again
You're making the biggest mistake of your life
Everyones told you
Everyone you left behind
You're making the biggest mistake of you life
Everyone knows that
Your afraid of missing out
And I know that its hard for you
To swallow down
The while world you've vreated
Is set to explode
You lie throught you teeth
And everyone knows
For once you should listen
Or care what I think
Or you'll stay stuck in the web your trapped in
Everyones told you
Over and over again
You're making the biggest mistake of your life
Everyoes told you
Everyone you left behind
You're making the biggest mistake of your life
Its a chance
You should take
And I know that its not
An easy one to make
You should trust the ones
That are closest to you
Everyones told you
Over and over again
You're making the biggest mistake of your life
Everyone told you
Everyone you left behind
You're making the biggest mistake of your life
(Your life)
The biggest mistake of your life

song performed by New Found Glory
Added by Lucian Velea
Comment! | Vote! | Copy!

Our biggest fish

When in the halcyon days of old, I was a little tyke,
I used to fish in pickerel ponds for minnows and the like;
And oh, the bitter sadness with which my soul was fraught
When I rambled home at nightfall with the puny string I'd caught!
And, oh, the indignation and the valor I'd display
When I claimed that all the biggest fish I'd caught had got away!

Sometimes it was the rusty hooks, sometimes the fragile lines,
And many times the treacherous reeds would foil my just designs;
But whether hooks or lines or reeds were actually to blame,
I kept right on at losing all the monsters just the same--
I never lost a little fish--yes, I am free to say
It always was the biggest fish I caught that got away.

And so it was, when later on, I felt ambition pass
From callow minnow joys to nobler greed for pike and bass;
I found it quite convenient, when the beauties wouldn't bite
And I returned all bootless from the watery chase at night,
To feign a cheery aspect and recount in accents gay
How the biggest fish that I had caught had somehow got away.

And really, fish look bigger than they are before they are before they're
caught--
When the pole is bent into a bow and the slender line is taut,
When a fellow feels his heart rise up like a doughnut in his throat
And he lunges in a frenzy up and down the leaky boat!
Oh, you who've been a-fishing will indorse me when I say
That it always is the biggest fish you catch that gets away!

'T 'is even so in other things--yes, in our greedy eyes
The biggest boon is some elusive, never-captured prize;
We angle for the honors and the sweets of human life--
Like fishermen we brave the seas that roll in endless strife;

And then at last, when all is done and we are spent and gray,
We own the biggest fish we've caught are those that got away.

I would not have it otherwise; 't is better there should be
Much bigger fish than I have caught a-swimming in the sea;
For now some worthier one than I may angle for that game--
May by his arts entice, entrap, and comprehend the same;
Which, having done, perchance he'll bless the man who's proud to say
That the biggest fish he ever caught were those that got away.

poem by Eugene Field
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Wo Bharat Hame Jaan Se Pyara

Bahti jahan gyan ki dhara
wo bharat hame jaan se pyara
seeta ram ki dharti hai jo
aisa bharat desh hamara

Hai bharat ki shaan tiranga
isse na ghukne denge ham
veeron ki kurbani ko
vartha na jane denge ham

Na jaati na bhasha dekha
sabko apna meet banaya
ho bangladesh ya pakistan
hamne sabko gale lagaya

di sharan hamne sabko
jab koi hai sankat aaya
bhookhe rahkar bhi hamne
padhosee ko khana khilaya

bharat ma ke sewak hain ham
maa ki raksha ham karenge
buri neeyat se jo dekhega
''deep'' uska anta karenge

poem by Deepak Kumar deep
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

November

'Tredje Reeb ind! - - Op at beslaae Mersseilet! -
Ha, alle Djævle, hvilken Nat! -'

*
Nøgent, øde Sted paa Jyllands Vestkyst.
(Det er Nat og Maaneskin; Skyerne jage hen over det oprørte Hav).

En Skare onde Natur-Aander mødes, de leire sig i Sandet.

Den Første.
Her November har sin Throne,
Hvilken deilig Dandseplads!
Storm og Hav er vort Orchester.
Hør dog, hvilket lystigt Stykke!
Mine Been er Hvirvel-Vinde;
Kom, imens de Andre sladdre
Om de natlige Bedrifter.

Den Anden.
Dette Sted især jeg ynder.
Om en herlig Spas det minder!
See I [rettet fra: i] der det løse Qviksand?
Det er flere Aar nu siden,
Men som nu, just i November,
Kom en lystig Brudeskare;
Klarinet og Violiner
Klang heel lysteligt fra Vognen,
Hvor med Silkebaand om [rettet fra: um] Haaret,
Bruden sad, saa ung og deilig.
Med en Taage jeg dem blænded',
I et Nu de svandt i Sandet.

Den Tredie.
Det er kun i forgaars siden,
Jeg mit Eventyr har prøvet.
Nyligt havde Stormen lagt sig,
Havet hvilte som et Klæde.
Stille laae et Vrag derude,
Alt dets Mandskab længst var borte,
Kun en Mand og tvende Qvinder
Endnu stode der forladte,
Men der laae en Baad paa Dækket,
Stor og bred; de der dem satte.
Manden bortskar [rettet fra: bortskjar] alle Touge,
Undersøgte Alting nøie,
Haabede, naar Vraget sank,
Baaden, frelst fra Dybets Hvirvler,
Let dem bar paa Havets Flade.*
Men eet Toug sig for ham skjulte,
Livet hang ved dette ene.

[...] Read more

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Humanity poem in Hindi by Deepak kumar deep

Aasman me sitaron ko
kisi se ladte dekha hai?
kya suraj chanda taaron ko
raushni sene se adhte dekha hai.

Kya kabhi shikayat ki hai hawa ne
ki mai muft me kyon bahun
nadee ke sheetal jal se poocho
kya kabhi inkar kiya usne
apna jal dene se..

Pashu pakshai bhi apne anusar
sewa jagat ki kare hain
pedh paudhe sabhi ke liye hai
dhoof, chon, hawa
verna, jaati, dekh nahi dete..

Kintu,
ye insan hi aisa kyon
apni khudgarj lalsaon ki khatir
dusron ka sukh chain cheen raha
''Manavta'' sabad ki to isne
hinsha hi kar dali hai.
Aakhir kyon hai aisa insan.

Ham bhi apne aham ko tyagen
aur manavta apnayen
jitna ho ham sabse,
par sewa se punya kamayen
laden na ham baat baat par
prem se har baat sulghayen
jab ek prabhu ke balak hain ham
fir kaisa hai ghagda
chod ninda nafrat ko
har manav ko gale lagayen

chote baden ki baaten ab
rahne hi den kitabon me
saccha pyar karke sabse
is jeevan ko safal banayen.

Aakhir kyon ke is sawal ko
ye jahan kyon duhraye
aisi karni bane hamari,
'deep' jag me ujiyara ho jaye...

poem by Deepak Kumar deep
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Christian Wulff

Den vide Verden Faae kun nævne kan,
Der var opoffrende og god, som han;
Den skjønne Guds Natur han havde kjær,
Og paa hans Bryst faldt Dødens Draabe der;
Een Smerte kun ham fyldte, stor og heel,
Forladt og i en anden Verdens Deel
Sin stakkels syge Søster han forlod.
Et Suk — hans Hjerte brast — hos Gud han stod.

Det danske Flag man ham om Kisten gav,
Hans Kjærlighed ham fulgte i hans Grav;
Et Egetræ strøer gyldent Løv paa den;
Sov sødt, sov vel, Du tro, Du kjære Ven!
Flyv lille Svale, Vindens Vei derhen,
Bring Hilsen ham, som kommer ei igjen,
Hvis blaa og milde Øine vi først see
Der, hvor ei meer er Død og Hjertevee!

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

My Favoured Fare

Some poets sing of scenery;
Some to fair maids make sonnets sweet.
A fig for love and greenery,
Be mine a song of things to eat.
Let brother bards divinely dream,
I'm just plain human, as you see;
And choose to carol such a theme
As ham and eggs and tea.

Just two fried eggs or maybe three,
With lacy rims and sunside up,
Pink coral ham and amber tea
Poured in a big, fat china cup.
I have no crave for finer fare;
That's just the chuck for chaps like me.
Aye, if I were a millionaire--
Just ham and eggs and tea.

When of life's fussiness I tire,
And on my skull I wear a cap,
As tartan-shawled beside the fire
I stroke the kitten on my lap:
Give me no broth and chicken breast;
My last repast shall hearty be . . .
Oh how I'll sup with chuckling zest
On ham and eggs and tea!

poem by Robert William Service
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

April

'- Frihed, synger Du, April!
med nyfødt Grønt og Sommer-Smiil.'
*
(Strandveien).

En ung Herre (til Hest).
O, April! en deilig Maaned!
En Champagne-Maaned er Du!
Gjennem Snee og Vinterkulde
Du fremsprudler Liv og Varme.
Sommersol og Vinterhagel,
Marken Grøn, og dog lidt Snee!
Mig i Sind og Skind Du ligner,
Som en Draabe ligner Draaben.
Ungdomsglad jeg slynger Armen
Om hver buttet deilig Pige,
Trykker Kys paa Barm og Læbe;
Sværmer nu hos Pleisch og Minni, 1
Siger Vittighed, par Diable!
- Andre Tider Regn og Taage,
Slemme Breve uden Penge;
Creditorer slaae paa Døren. -
Det er nu en Hagelbyge!
Solen skinner! - bort med Griller!
Du April, min egen Maaned!
En Champagne-Maaned er du!

(han jager afsted).
Elskeren (under Træet).
Høit paa Grenen Fuglen gynger;
Hører dog, hvor smukt den synger!
Qviddrer lystigt, hvad den veed,
Synger om min Kjærlighed;

Nævner over tusind' Gange
Hendes Navn i sine Sange.
Hjertet finder atter Ro,
Thi jeg veed, hun er mig tro!
Fuglen.
Vinter-Kulden mig bortskræmmed'.
Bryllup er der nu i Hjemmet;
Bruden var Din Hjertenskjær, -
- Du forstaaer ei Sangen her - !

Elskeren.
Budskab den fra hende bringer,
O, saa saligt , sødt det klinger!
Mig hun seer paa Tankens Strøm
Og i hendes bedste Drøm.
Fuglen.

[...] Read more

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Hjertetyven

Bekjendt er Amor jo; det slemme Skarn!
Man ham afmaler som et deiligt Barn
Med Piil og Bue, samt med store Vinger;
Men det jo næsten som en Fabel klinger,
Hvor kan man tro han saadan vilde gaae,
Nei, Gud bevares! han har Klæder paa;
Og for hver Gang han et Partie vil stifte,
Saa veed han snildt sin hele Dragt at skifte.
Den unge Pige allerhelst ham seer
Klædt, som Student, hvad eller Officeer;
Og disse, ja, det falder nu saa lige!
De see ham atter allerhelst som Pige.
I Grunden er han, ja, fra Taa til Top,
En Tyveknægt, der burde klynges op.
— Den første Gang jeg saae ham for mit Øie,
Var jeg endnu en Dreng og gik i Trøie;
Jeg leged' Skjul med nogle andre Børn,
Ved Plankeværket stod en Rosentjørn,
Der krøb jeg ind, man kunde mig ei finde,
Thi ganske stille sad jeg jo derinde;
Da kom vor Naboes Lise — og hvad meer?
Vor Indqvartering — han, den smukke Officeer!
Men hvad de talte om, det veed jeg ikke,
Kun saae jeg alle Roserne at nikke,
Og midt i een af dem, som hang
Ud over Plankeværket — tænk en Gang!
Der sad — ja ganske underligt det klinger!
Der sad en Officeer, knap som en Finger,
Med Knebelsbarter, Sabel og Kasket,
Der ligned' Officeren paa en Plet!
Jeg saae, hvor Rosen gyngede i Vinden,
Saa at den Lise slog paa Næsen og paa Kinden,
Derfor den store Officeer den brød,
Og Lise tog den, men var ganske rød.
Vips, fløi en Sommerfugl paa smukke Vinger,
Det Amor var — og med sin lille Finger
Han bød mig være taus med hvad jeg saae;
Thi der blev kysset, og jeg saae derpaa!
Jeg siden traf den lille Amor ofte,
Snart var han silkeklædt, snart i en Vadmels Kofte;
Men jeg, som ældre, mærkede nu snart,
At, hvad han gjorde, var just ei saa rart,
Thi lovede jeg høit, i hvor det vilde gaae,
Paa mig han skulde aldrig Fingre faae.
Det svoer jeg høit, den Tid jeg gik til Præsten,
Og nu — ja, vil I bare høre Resten! -
— Ved Bondebyen, hist hvor Præsten boer,
Er der en Hasselskov, den er ei stor,
Men Øiet taber sig i Jordbær-Vrimlen,
Der kom jeg just i Dag, — høit Solen stod paa Himlen,

[...] Read more

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!