Quotes about vise, page 2
Tyveknægten
I Vuggen ligger det spæde Noer,
Det sover saa trygt og stille;
Moderen læser et Fader Vor,
En Engel hun seer i den Lille.
Ømt hun kysser hans runde Kind
Og glemmer hver jordisk Smerte,
Drømmer saa sødt i Fremtid ind;
Saa drømmer hver Moder-Hjerte.
Men Ravnen kommer med al sin Slægt,
Og synger bag Ruden sin Vise:
„Din Engel bliver en Tyveknægt,
Og vi skal Engelen spise!"
poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!
Erindringen gjemmer saa mangt et Syn
Erindringen gjemmer saa mangt et Syn,
Og mellem Hjertets de mange
Staaer det, da Svensken laae her i Fyn
Med Hjerteslag, Psalmer og Sange.
Det former sig ret til et Skjønheds-Digt,
Som kommende Skjalde vil vise;
Her var et Samliv saa hjerteligt.
Dog endnu eet maa jeg prise;
Og da mod en Dansk er Blikket vendt,
Sligt Møde os Lykken giver;
Sit rigtige Værd faaer det Adelspatent,
Som Hjertet og Dannelsen skriver.
poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!
Sang ved Rector Meislings Indsættelse i Helsingør
Frøet Liv Alherren giver,
Spiren sprænger sine Baand;
Naar den da med Mildhed bliver
Pleiet af en sikker Haand,
Staaer den kraftfuld, reen og skjøn,
Skjænker ham sin rige Løn!
Byrdefuldt, men ogsaa herligt
Kaldet monne vise sig,
Men vi stræbe skal saa kjærligt
At forsøde det for Dig.
Dan os da til Kraft, til Dyd,
Og din Løn er salig Fryd.
Lige tændtes ikke Flammen;
Men ved Lærelyst og Flid
Vil vi stræbe tro tilsammen
At benytte Ungdoms Tid.
Styrke Himlen Dig og dem,
Som til Held os leder frem!
poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!
All the things that brought us home/Sve ono sto nas je dovelo kuci
All the things that brought us home
We took them for awhile
Gently to the heart
Gently to the breast
To feed the hungry sky
All days that brought us here
Passages of time
We took them for not more
Than a living moment
And now we glisten in the heart of Crone
Beauty beat and pulse alone
Sve ono što nas je dovelo kuci
Na nako vrijeme uzesmo
Blago pri scru
Blago na grudi
Gladno nebo da hranimo
[...] Read more
poem by Miroslava Odalovic
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!
And when the eyes there were no more/I kada ociju više nije bilo
I weaved
I weaved the sky I the washer by the spring
I washed the clouds I the knitter by the hearth
I knitted the fires I the builder by foundation
I built the words I the sewer by the thread
I sewed the colours I the painter by the canvas
I painted the eyes I the blind
To get to know me I waited
I kada očiju više nije bilo
Ja sam tkala
Tkala neba ja pralja kraj izvora
Prala oblake ja pletilja kraj ognjišta
Plela vatre ja zidarka kraj temelja
Zidala riječi ja vezilja kraj konca
Vezla boje ja slikarka kraj platna
Slikala oči ja obnevidjela
Da spoznaš me čekala
poem by Miroslava Odalovic
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!
Širokosa/Blond Beyond The Sun
Plavi se iznad sunca
Ko brijeg širok poljima snivam
Kosa raspletena nad osmjehom zore
Ovaj svijet više nije tajna
Jer Isterom gonjen rašiva halje obalastoj misli
Nad pregrštima
Raste ko klasjem ispleteno
Novo runo jagnje i bjelina
I plavi se iznad sunca
Ko široko more i svetionici
Rašivena halja
Blond beyond the sun
Like a wide hill dreamt of by the fields
The hair untied above the smile of dawn
[...] Read more
poem by Miroslava Odalovic
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!
Chagrined
The menagerie of destructions
surrounds me like a barricade
to safeguard my weakening beacons
and I lean upon these beasts
so I can die with a proud fervor
against this vise like grip on my wrists
The degree of revulsion and
the manifold mechanisms of defense
are like vaporous vines crawling
to gather and concoct a virulent fruit -
the magnum of my astray identity
And if you are chagrined of
the bewildering signal fire upon me
and this asinine self-annihilation
cicatrizing my brazen thieveries
how much more flustered can I be?
But to kill, you have to learn to die
[...] Read more
poem by Norman Santos
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!
At The Scale Of Life I Wait For You
Despair sinking
Hope rising
continue balancing
which breath
will
bring
most
charge
from
this
mornings'
greeting
these words of mine (or notes)
weighing the loads of life
How is your day going?
paving traces
of my tracks
for
I
am
[...] Read more
poem by leaking Pen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!
Til Niels W. Gade og Sophie Hartmann
De faae ingen Vise, De faae ingen Sang,
Men dog skal Sangværket sættes i Gang:
En Tale paa Vers, men ei udenad,
Jeg læser den op fra det skrevne Blad.
Gaa med hen om Hjørnet og ligefrem,
Saa er vi strax ved det nye Hjem,
Det ligger der paa den venstre Haand,
Og det er et Huus for Kjød og for Aand,
Og Kjødet er godt, har Slagteren sagt;
Men ovenover har Aanden Magt!
Derfra skal bruse Tonernes Hær
I Verden vide, hørt fjernt og nær
Som Bølger, der orgle i Stormens Suus;
Det bliver deromme et mærkeligt Huus!
Hver Fremmed, som kommer til Kjøbenhavn,
Seer paa det og nævner da Gades Navn.
Derinde han boer med sit Jordlivs Skat,
Hun Hjerteslag har i Tonerne sat.
Det nye Hjem, der som Rosenknop
Endnu ikke har lukket sig op,
[...] Read more
poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!
I am not a poet
They say I am not a poet,
I, too, think so,
I am not a poet,
For I dare not turn the truth,
Into falsehood,
Or vise-versa,
I refrain myself from decorating
my verses with words and phrases,
To create sensation.
I call spade a spade,
In the simplest term
I may not be a poet,
But am aware of,
The mysteries of love,
I may not be a poet, But know how to detect,
Imitations in emotions.
I am aware of,
The cavity the society bears,
The thriving double standards,
The artificial claims of love,
[...] Read more
poem by Mohammad Akmal Nazir
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!