Citatepedia^®.com

The Brus Book III

The lord of Lorn attacks the king's men]

The lord off Lorne wonnyt thar-by
That wes capitale ennymy
To the king for his emys sak
Jhon Comyn, and thocht for to tak
5 Vengeance apon cruell maner.
Quhen he the king wyst wes sa ner
He assemblyt his men in hy,
And had intill his cumpany
The barounys off Argyle alsua.
10 Thai war a thousand weill or ma
And come for to suppris the king
That weill wes war of thar cummyng.
Bot all to few with him he had
The-quhethir he bauldly thaim abaid,
15 And weill ost at thar fryst metyng
War layd at erd but recoveryng.
The kingis folk full weill thaim bar

[...] Read more

poem by John Barbour
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

The Brus Book X

[Preparations for battle against John of Lorn]
Quhen Thomas Randell on this wis
Wes takyn as Ik her devys
And send to dwell in gud keping
For spek that he spak to the king,
The gud king that thocht on the scaith
The dispyt and felny bath
That Jhone off Lorne had till him doyn
His ost assemblyt he then sone
And towart Lorn he tuk the way
With his men intill gud aray.
Bot Jhone off Lorn off his cummyng
Lang or he come had wittering,
And men on ilk sid gadryt he
I trow twa thousand thai mycht be
And send thaim for to stop the way
Quhar the gud king behovyt away,
And that wes in an evill plas
That sa strayt and sa narow was
That twasum samyn mycht nocht rid

[...] Read more

poem by John Barbour
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

The Brus Book VI

[Sir Ingram Umfraville praises the king;
the men of Galloway pursue him with a tracker dog]

The king is went till his logyng
And off this deid sone come tithing
Till Schyr Ingrame the Umfravill
That thocht his sutelte and gyle
5 Haid al failyeit in that place.
Tharfor anoyit sua he was
That he agayne to Lothyane
Till Schyr Amer his gate has tane
And till him tauld all hale the cas,
10 That tharoff all forwonderyt was
How ony man sa sodanly
Mycht do so gret chevalry
As did the king that him allane
Vengeance off thre traytouris has tane,
15 And said, 'Certis, I may weill se
That it is all certante
That ure helpys hardy men

[...] Read more

poem by John Barbour
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

The Brus Book VII

[The king escapes from the hound]

The king towart the wod is gane
Wery forswayt and will of wane
Intill the wod sone entryt he
And held doun towart a vale
5 Quhar throu the woid a watter ran.
Thidder in gret hy wend he than
And begouth for to rest him thar
And said he mycht no forthirmar.
His man said, 'Schyr, it may nocht be.
10 Abyd ye her ye sall son se
Fyve hunder yarnand you to sla,
And thai ar fele aganys us twa.
And sen we may nocht dele with mycht
Help us all that we may with slycht.'
15 The king said, 'Sen that thou will sua,
Ga furth, and I sall with the ga.
Bot Ik haiff herd oftymys say

[...] Read more

poem by John Barbour
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

The Brus Book XVIII

Only Berwick remains in English hands; a burgess offers to betray it]

The lordis off the land war fayne
Quhen thai wist he wes cummyn agan
And till him went in full gret hy,
And he ressavit thaim hamlyly
5 And maid thaim fest and glaidsum cher,
And thai sa wonderly blyth wer
Off his come that na man mycht say,
Gret fest and fayr till him maid thai.
Quharever he raid all the countre
10 Gaderyt in daynte him to se,
Gret glaidschip than wes in the land.
All than wes wonnyn till his hand,
Fra the Red Swyre to Orknay
Wes nocht off Scotland fra his fay
15 Outakyn Berwik it allane.
That tym tharin wonnyt ane
That capitane wes of the toun,
All Scottismen in suspicioun

[...] Read more

poem by John Barbour
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Marts

'Livets Frihed, Jordens Baand,
Kamp imellem Form og Aand.'

*
Mægtigt Vaarens Pulse banke,
Dog er det saa kold en Tid;
See, imellem Form og Tanke
Viser sig den store Strid;
Aaret giver i det Mindre,
Hvad i Secler Verden gav,
Hvad du seer, hvor Stjerner tindre,
Og i Oldtids sjunkne Grav,
Livets Frihed, Jordens Baand,
Kamp imellem Form og Aand.
*
Jorden.
Ton høit i Tidens Kamp mit stolte Qvad!
En Verden være mig mit Nodeblad,
Urbjergene, som dybt grundfæsted' staae,
De er' de sorte Streger, sat' derpaa,

[...] Read more

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

November

'Tredje Reeb ind! - - Op at beslaae Mersseilet! -
Ha, alle Djævle, hvilken Nat! -'

*
Nøgent, øde Sted paa Jyllands Vestkyst.
(Det er Nat og Maaneskin; Skyerne jage hen over det oprørte Hav).

En Skare onde Natur-Aander mødes, de leire sig i Sandet.

Den Første.
Her November har sin Throne,
Hvilken deilig Dandseplads!
Storm og Hav er vort Orchester.
Hør dog, hvilket lystigt Stykke!
Mine Been er Hvirvel-Vinde;
Kom, imens de Andre sladdre
Om de natlige Bedrifter.

Den Anden.
Dette Sted især jeg ynder.

[...] Read more

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Den fremmede Fugl

Seer Du Huset med de røde Bjelker i den hvide Muur?
Rundt om kneise stolte Bøge i den store frie Natur.
Seer Du hist, bag Brombærhækken, Drengen med det aabne Blik?
Ene tumler han sig, lystig efter muntre Drenge-Skik;
Men nu standser han og lytter, thi høit oppe paa en Green,
Sidder der en Fugl og synger, o en lille, deilig een!
Ret som Guld og skjønne Perler skinner Hoved jo og Krop,
Og den selv er ikke større end en fyldig Rosenknop.
Drengen og den lille Sanger blive snart fortrolig her,
Og de skiftes til at synge i det røde Aftenskjær.
Men i Drengens Hoved spøger mange rare Eventyr,
Dem han alle vil fortælle for det lille smukke Dyr;
Men see, Fuglen kan dem alle, selv han saae det paa sin Flugt,
Ingen kan som han fortælle, nei, det er dog alt for smukt!
Men det er ei nok med dette, den kan ogsaa hexe lidt;
Tusind Mile kan den flyve, mens den siger „qvirrevit!"
See den flyver, og den kommer, Drengen er saa sjæleglad,
Sjældne Frøkorn bringer Fuglen, indsvøbt i et Rosenblad.
I hvert Frø er skjulte Kræfter, knap er et i Jorden lagt,
Før et Trylleslot der voxer i sin hele, stolte Pragt.

[...] Read more

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Juleaftenen (Christmas Eve )

Hvo minnes ikke
et vær, han tror, ei himlen mer kan skikke?
et vær som om hver sjel, fra Kains til den,
Gud sist fordømte,
den jord forbannet, fra helvete rømte,
som fristet dem å svike himmelen?....
Et vær, hvis stemmes
forferdelser ei mere kan forglemmes?
Thi alle tenkte: det må være sendt
for min skyld ene;
orkanens tordner meg kun meg de mene;
min synd er blitt åndene bekjent...
Et vær, hvis styrke
kan lære prest og troende å dyrke
demoner i det element, hvis brak
den gamle høre
fra barnsben kan i sitt bemoste øre
et skyens jordskjelv, luftens dommedag?
Et vær, som rystet
den sterkes hjerte i dets skjul i brystet,

[...] Read more

poem by Henrik Wergeland
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!

Dykker-Klokken

Det var i Aaret — — ak! nu kan jeg Aaret ikke huske;
Men Maanen skinnede ret smukt paa Træer og paa Buske.
Vor Jord er intet Paradiis; som Praas tidt Lykken lyser;
Om Sommeren man har for hedt, om Vinteren man fryser.
At melde i en Elegie, hvor tidt vi her maae græde,
Det nytter jo til ingen Ting, kan ei en Christen glæde.
Det var i Aaret, som De veed, jeg ei kan rigtig huske,
Jeg gik om Aftenen en Tour imellem Krat og Buske;
Det hele Liv stod klart for mig, men jeg var ei fornøiet;
Dog muligt var det Nordens Vind, som fik mig Vand i Øiet.
En Tanke gik, en anden kom, og, for mig kort at fatte,
Tilsidst jeg paa en Kampesteen mig tæt ved Havet satte.
I Ilden er der lidt for hedt, paa Jord, som sagt, man fryser,
Og stige i en Luft-Ballon — — nei! nei! mit Hjerte gyser;
Dog muligt at paa Havets Bund i sikkre Dykker-Klokker
Sit Liv man paa Cothurner gaaer, og ei, som her, paa Sokker.
Saa tænkte jeg, og Reisen blev til næste Dag belavet,
(I Dykker-Klokker, som man veed, kan vandres gjennem Havet).
— Af klart Krystal var Klokken støbt, de Svende frem den trække,
Tilskuere paa Kysten stod, en lang, en broget Række;

[...] Read more

poem by Hans Christian Andersen
Added by Poetry Lover
Comment! | Vote! | Copy!